Kerim Hestnes Nisancioglu som er forskningsleder ved Bjerknes-senteret for klimaforskning. Han er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og var første innleder ved vårsemesterets fagmøter i Trondheim. Hans problemstilling var hvordan forskerne gjennom 150 år har utviklet sin kompetanse og forståelse fra værvarslingsmodeller til å bli klimaforskernes krystallkule.
Norge var svært heldige som tidlig i forrige århundre fikk engasjert Vilhelm Bjerknes i arbeidet med å utvikle værvarsler. Norge var frem til annen verdenskrig en av de ledende nasjoner innen utviklingen i meteorologi-faget.
Til å begynne med var forskerne fornøyde med å forstå de aktuelle prosessene som skapte været, men raskt oppstod det behov for utarbeidelse av prognoser for mange norske arbeidstagere og virksomheter befant seg på havet og andre utsatte steder. Et tidlig varsel om uvær kunne være forskjell på liv og død. De første årene gikk ikke utviklingen av prognosearbeidet veldig raskt noe som bl a skyldtes store begrensinger på regnekapasiteten. Introduksjonen av datamaskinene var derfor svært viktig.
Klimaforskningen er på flere måter den logiske forlengelsen av arbeidet med værvarsling for klimaspørsmål betyr primært en forlengelse av analysehorisonten, både bakover og fremover. Meteorologene visste for øvrig meget tidlig at CO2-innholdet i atmosfæren ville påvirke temperaturforholdene på jorden.
Samtidig med at de første klimarapportene kom fra FN (IPCC), skjedde det en veldig utvidelse av regnekapasiteten for forskerne for det svar store gjennombrudd innenfor databehandlingskapasiteten. Dette la grunnlaget for å legge til stadig flere prosesser i modellstudiene og gjøre beskrivelsene stadig mer detaljerte. De senere års forskning har bekreftet mange av klimaforskningens tidlige konklusjoner. Stadig mer materiale virker imidlertid også til å modifisere en del antagelser om fremtiden.
Fra meteorologenes side er issmelting i dag et svært viktig studieområde. Det er beregnet at issmeltingen på Grønland kan ha et potensiale for en global havnivåstigning på 1 til 2 meter de neste 100 år. Det dreier seg delvis om prosesser som ikke kan reverseres i dag.
Solveig Glomnes som er økonomi og forsker ved Cicero – Senter for klimaforskning – fortalte om et jevnt påtrykk for ny kunnskap som skal beskrive de økonomiske scenarier og konsekvenser av klimaendringene. Hun kunne konstatere at selv om dette er svært viktig kunnskaper så er det svært vanskelig å gi særlig eksakte prognoser. Et typisk eksempel er det globale energiforbruket som er en meget dynamisk størrelse og som påvirkes av svært ulike prosesser. Forholdet mellom fossile energikilder og fornybare energikilder er også et forhold som har vært vanskelig å beskrive og som sannsynligvis også vil være det i fremtiden.