9.april hadde NTVA og UiT Norges arktiske universitet ettermiddagsseminar på Norges fiskerihøyskole i Tromsø. Tema for var det såkalte Finnfjordprosjektet.

Prof Hans Chr. Eilertsen ved Norges fiskerihøyskole har gjennom mange 10 år har forsket på alger. Eilertsen snakket om Alger som biologiske industrielle organismer. Da han for mer enn 40 år siden startet utforskningen, skjedde det som grunnforskning og et rent interessedrevet arbeid. I de senere år har han imidlertid vært den drivende faglige kraft bak algeproduksjonen ved bedriften Finnfjord på Finnsnes i Troms. Her har en klart å dokumentere at røyken fra et silisiumverk kan være en positiv faktor ved dyrking av kiselalger som kan bli et verdifullt råstoff både med tanke på dyrefor/fiskefor, medisin og menneskemat. I 2015 hadde Finnfjord en bioreaktor på 6000 liter og i prosjektet kunne enda observere at kiselalgemassen vokste veldig fort og hadde en dobling av volumet hver dag. En langt høyere veksttakt enn i noe landbruk og skogbruk og i andre deler av sjønæringene. Algene står for 1 % av jordens biomasse, men bidrar med 50 % av produksjonen.

Den organiserte produksjonen av alger utgjør i dag 15 000 tonn og helsekostprodukter er et viktig marked. I tankproduksjon har Finnfjord en veksttakt på 38 % fra dag til dag. I dag er en gjennomsnittlig produksjonstank på 3-4000 liter. En produksjonstank på 300 000 liter som nå installeres blir verdens største. Med to tanker på 6000 og 14 000 liter er Finnfjord allerede verdens største kiselalgeprodusent og vil stå for 50 % av total kommersiell verdensproduksjonen.

Forsøk som er gjort viser at fabrikkrøyk som tilføres algetankene «booster» produksjonen noe som skyldes det økte CO2-innholdet i produksjonsvannet. Analyser som er gjort viser for øvrig at biomassen fra kar med røyk fra verket har mindre tungmetaller og lavere PAH enn produkter fra andre tanker eller dammer.

Jon Brage Svenning og Lars Dalheim som er stipendiater ved Norges fiskerihøyskole, fortalte om spennende forsøk som de drev for å finne frem til attraktive og verdifulle kielalgelipider, et spesielt verdifullt råstoff i produksjon av moderne næringsmidler. Det er flere hundre alger som lever i dag og det er viktig å finne frem til dem som kan gi den mest inntektsbringende produksjonen.

Geir Henning Wintervoll som leder Finnfjord AS, fortalte om det omfattende arbeidet som over mange år er lagt ned for å utvikle Finnfjord smelteverk fra et tradisjonelt ferrosilisiumverk til å bli en moderne og spennende industrikonglomerat.

Finnfjord Smelteverk har en historie fra 1960, men et viktig skifte skjedde i 1983 da virksomheten ble overtatt av Geir Wintervoll og Helge Gørrisen. I 2005 hadde bedriften skiftet navn til Finnfjord AS.

En viktig drivkraft i industriutviklingen har ligget i arbeidet med å unngå de negative virkningene av CO2-avgiftene. Et viktig tiltak for en del år tilbake var å bruke varmen fra egen produksjonsprosess til å produsere elektrisitet. Det ble da investert i et stort energigjenvinningsanlegg basert på varm produksjonsrøyk. Av et netto energibudsjett på 960 GWh går således i dag 620 GWh inn i ferrosilisiummetallet, mens 340 GWh kommer tilbake som elektrisk kraft.

Produksjonsforbedringer har gitt store utslippsreduksjoner og ved å bruke stadig mer av CO2-røyken i algeproduksjonen kan Finnfjord ha muligheten til å bli en CO2-nøytral produsent. I den forbindelse er det planlagt en kraftig økning av algeproduksjonen. Forsvinner CO2-en fra bedriftens utslipp kan bety en samlet besparelse i på 200 millioner for en bedrift som i et godt år har en omsetning på 1 milliard kroner.